Unnskyld Ingrid, men jeg måtte bare! Fantastisk bilde!
Eirik.
Altså, vår smågale bror.
Jeg er tilbake til mac og virkelighet. Det har vært Oslo og by:Larm. Fine folk. Bra musikk. Øl. Ubesvarte anrop. Kos. Masse kos.
Jeg kan ikke dokumentere at jeg har vært på by:Larm, men jeg kan dokumentere at jeg har hatt det fint.
_ Jeg er fornøyd.
Med hjerte på. Jeg må tatovere det på brystet.
Dvalen varte ei uke. Etterpå kjørte jeg båt. Det tok en time og ti minutter. Noen spiste leverpostei. Ikke akkurat gunstig. Det som var gunstig, var at det var bølger.
Det er noe av det mest avslappende jeg vet om. Og med Calexico ble det jo rene sommerstemningen. Skvulp.
I Trondheim så alle ut som de gjorde for en uke siden. Litt kjedelig, men det var godt å se folk igjen. Jeg så blandt annet disse
OG denne
OG dette
Det gledet meg!
OG som du kanskje ser - jeg har prøvd denne
OG i helga skal jeg til OSLO.
Jeg gleder meg til vår. Da skal jeg gå rundt i gatene mens jeg bærer på ei 0,5 flaske med ginger allé. Når jeg blir lei av å bære den putter jeg den i baklomma på de trendy ultrahippe jeansa mine. Så skal jeg glo på alle som tror at vår- det er sommer, og da kan man gå i t-skjorte. Dæm må no bære frys.
Så skal jeg sitte i vinduet, som jeg faktisk kan ha åpent, og skrive logg over hva folk handler på Joker. Deretter skal jeg danse litt. Så får jeg sikkert lyst til å hoppe strikk, og da gjør jeg det. Og om noen vil klinkekule: Eg e me. Mer skal jeg ikke gjøre. Nok no!
Helt tilslutt kan jeg fortelle deg om du liker smør. Opp med haka!
[video]
(via fine little day)
“Det er bedre å ha armer og bein enn gull i Paralympics.” — TORE SAGEN, selvfølgelig.
Når det er rolige tider, lager man travle gifer.
Dette er Marianne Skinkeape.
Jeg gradbøyer meg i støvet - fin finere finest. (Og ikke minst praktisk)
Takker Wenche for å gjøre meg helt besatt.
Jeg må si velkommen til meg selv, etterfulgt av takk.
Dette er meg. Nebbet bruker jeg for å samle inn ting jeg kan skrive om.
Bildet er forøvrig tatt av kjære Ingrid Elise.
Vaxi kult med blogg.